1.24
Det kan være lurt først å tegne figur og skriv ned opplysningene i oppgaven i en liste, eller direkte på figuren. (Få med hele størrelsen når du skriver opplysningene, f.eks.: v0 = 0 og a = 4,00 m/s2.)
a) Når akselerasjonen er konstant, kan vi bruke bevegelseslikningene på side 30. I listen over opplysninger ser du hvilke størrelser du kjenner. Du må velge den bevegelseslikningen der du kjenner alle størrelsene, bortsett fra den du skal finne. Her skal du finne farten v.
b) Her skal du finne strekningen. Når bevegelsen starter i origo og bevegelsen er i en retning (ikke fram og tilbake), er strekningen lik posisjonen s. Hvilken bevegelseslikning skal du da velge?
c) Her kan du utvide figuren din – men det beste er å tegne en ny. Nå er farten konstant, altså er akselerasjonen lik null. Da blir bevegelseslikning 2 på side 30 til en formel du kjenner godt for konstant fart: s = vt. Løs med hensyn på t, sett inn i uttrykket og regn ut. Da gjenstår det bare å summere tidene.
d) Dette er nok litt av en nøtt. Du må ta utgangspunktet i en rask 100-meter, for eksempel en verdensrekord. Deretter må du prøve deg fram ved hjelp av likningene du brukte i spørsmål c, for å finne en fordeling av tida på akselerasjonsdel og konstantfartsdel som gir den høyest mulige konstante farten.
